De tre første kapitlene er viktig å få inn tidlig, fordi det handler om å få et forhold til begrepet, teorien og modellen Kroppskunnskaping som ressurs og verktøy i fagutøvelsen. Ettersom pasientens prosess med å komme seg står i fokus, er dette relevant uansett hvilken utfordring en står overfor mht. mestring og helse. Boken er en lyskaster på pasientens ressurser og styrking av pasientens posisjon som aktiv deltager i møte med helsevesenet. Bokens budskap er dermed i tråd med både pasientrettigheter, etiske retningslinjer og politiske visjoner i Norge, og gir et empirisk fundament og verktøy som bidrar til å gjennomføre visjonene.

Det er noe ulik organisering ved ulike skoler, men mange grunnutdanninger tar for seg endringer som skjer i alderdommen i første års utdanning. Her bidrar boken med ny innsikt i hva som skjer ved tap av roller og funksjoner som følge av alderdom, ikke minst erfaringer av tap av livsutfoldelse og hvordan den eldre likevel kan gjøre maksimalt ut av den funksjonen en har. Å bli kjent med egen kropp i aldringsprosessen og det å utnytte ressursene til livsutfoldelse kan være vinklingen her.

I andre året i grunnutdanning sykepleie er fokus akutt og kritisk syke. Mange tilstander kan utvikle seg til langvarige helseplager. Her bidrar boken med et kritisk blikk på det dualistiske synet på kroppen som dominerer dagens medisin, og viderefører dette ved å belyse psykosomatikk som område. Beskrivelsen av den fenomenologiske forståelsen av kroppen bidrar med en mer helhetlig forståelse, og kombinasjonen av de ulike perspektivene beskrives som det integrerte perspektiv på kropp, sykdom og helse. Pasientens erfaring blir en viktig del av det hele. Dette er kunnskap som er grunnleggende for en fremtidig god fagutøvelse. En vet nå at en oppnår bedre resultater i behandlingen ved å kombinere pasienters erfaringer og ressurser med helsepersonellets kunnskap og når en har blikk for mer enn det organiske. Kunnskapsdimensjonene som er presentert på side 158 i boken er i seg selv en veileder for å samle data og dokumentere pasientens ressurser, og å etterspørre dette, bidrar til pasientmedvirkning.

I tredje året er temaene ofte hjemmesykepleie, psykisk helsearbeid og/eller forebygging. Styrken med Kroppskunnskaping i denne sammenheng er at det er et brobyggende begrep mellom somatikk og psykiatri. Det er også et nytt begrep innen helse generelt. Dette belyses i kapittel 7. Modellen kan også tenkes å anvendes i møte med ungdom som opplever endringer i kroppen sin, og ungdom som er rammet av langvarig sykdom eller funksjonssvikt. Modellen er utprøvd i praksis i forhold til menn og kvinner i aldersspennet fra 18-88 år og innen ulike praksisfelt. Forskningsresultatene er lovende.