Dropsy framhever menneskets manglende kjennskap til det egne jeget og at vi mer eller mindre kan være ubevisste om svakheter i våre psykomotoriske funksjoner. «Man utnyttjar dåligt det egna jaget, omfattande hela personen så vel som det fysiska» (Dropsy 1991: 25). Dette definerer han som et tredelt kontaktproblem og beskriver det slik:

1.  Dårlig kontakt med det egne jeget. Her inngår den fysiske organismen, indre liv og kreativitet.

2.  Dårlig kontakt med den fysiske virkelighet så vel i rom (orientering, vurdering av stilling, lateralitet) som i tid (rytmisitet).

3.  Dårlig kontakt med andre mennesker.

Disse tre kontaktområdene er ifølge Dropsy uadskillelige og gjensidig påvirkbare. Han tenker at utvikling av disharmonien har skjedd gjennom automatisering av uhensiktsmessige bevegelser opp gjennom livet, helt fra barndommen av. Vi har av forskjellige grunner mistet den frie funksjon. Det kan være sykdom eller andre varierte belastninger som ligger til grunn.

I behandlingen er målet å få tilbake evnen til å bruke kreftene på en mer hensiktsmessig måte og bli bevisstgjort vårt handlingsmønster. Behandlingen med BK søker også å bedre personens bevegelsesmønster ved å skape samtidighet i bevegelser som ikke motvirker hverandre. Samtidighet i bevegelser blir synlig når det skapes bevegelsesflyt gjennom hele kroppen uten at muskulære spenninger skaper unødige hindringer. Det gir en opplevelse av at kroppen fungerer som en helhet og man blir bevisst mulighetene for å justere bevegelsesmønsteret. Slik settes en indre dialog i gang som stadig stimulerer til bedret funksjon, og denne indre dialogen er nødvendig for Kroppskunnskaping. Resultatet er opplevelse av mestring, helse og livskvalitet.