Ifølge Dropsy (1987, 1988) er den menneskelige organisme bundet sammen i en funksjonell enhet gjennom det psykiske, det ubevisste og det motoriske. Denne sterke forbindelsen gjør det mulig å påvirke dimensjonene gjensidig.

I BK nyttes enkle bevegelser fra dagliglivet for å fremme opplevelse av helhet. Bevegelsene utføres liggende, sittende, stående, gående og løpende. Stemmebruk inngår i øvelsene. Øvelsene utføres individuelt og i samhandling med andre. Som veileder i BK legger en vekt på å etterspørre personens opplevelse når en gjør øvelsene, og erfaringer som dukker opp i etterkant deles med de som deltar i timen/kurset o.l.

Det arbeides bevisst med balanse, frihet i pust og mentalt nærvær under utførelsen av bevegelsene. Sentrering og aktivering av kroppens bevegelsessentrum står sentralt. Sentrering er ifølge Dropsy både fysisk og psykologisk. Med sentrum i denne sammenheng menes menneskets bevegelsessentrum som finnes i nivå med solar plexus. Ifølge Dropsy forenes menneskets øvre og nedre del i dette sentrum. (For nærmere studier, se Dropsy 1987, 1988).

Bevegelser initiert fra sentrum er effektive og lite energikrevende. De skaper et ledig bevegelsesmønster hvor hele kroppen blir med. Bevegelser vi utfører på denne måten, skaper letthet og velvære. Vi blir ikke så fort slitne, vi orker mer og får gode kroppsopplevelser og ny tro på at kroppen kan fungere bedre. Bevegelse og fysisk aktivitet som kjennes bra gir glede og stimulerer til å gjøre mer av det samme. Slik har Basal kroppskjennskap en tilnærming fra ressurssiden, det friske er utgangspunktet, ikke det syke. Vi ser igjen hvordan metoden forsterker tankegangen om salutogenese og recovery.

I behandlingen utfordres den enkelte på opplevelsen  av seg selv og i samspill med sine omgivelser ut fra tanken om at skal vi få bevisst innsikt, kan det bare skje gjennom selvopplevd erfaring.