Anvendelse

Tilnærmingen, slik den er  nevnt nedenfor, anvendes som en innledning til dialogen i lærings- og mestringstilbudet Kroppskunnskaping. Vektleggingen er på mental forberedelse. Timene avsluttes med fokusering på hvordan man sitter (sittestilling) og på hvordan deltagerne har opplevd møtet.

   Bevegelser i stående stilling nyttes etter behov.

   Pauser med innhold av bevegelser som påvirker balanse og pust, og stimulerer til nærvær her og nå, kan være nyttig å legge inn underveis i møtene. Det er særlig nyttig i forbindelse med overgangen mellom temaer som blir tatt opp i samtalen og hvis pasienten/gruppen virker sliten eller blir uoppmerksomme.

Prinsippene fra BK som anbefales er:

   Å hjelpe pasienten til å finne balanse.
Balanse påvirkes gjennom tilrettelegging og bevisstgjøring av sittestilling og stående stilling.

   Å øve på å få større frihet i pust.

Frihet i pust stimuleres her gjennom utgangsstilling.

   Å øve på økt nærvær.

Nærvær stimuleres ved å gi rom for bevisstgjøring av å være tilstede i seg selv her og nå.

Dette oppnås gjennom å tilrettelegge møtene med pasientene som vist i det følgende.

Praktisk forberedelse

   Det er viktig å tilrettelegge lokaler og utstyr som skal brukes i god tid på forhånd.

   Muligheten til å påvirke balanse gunstig, er avhengig av god understøttelsesflate. Understøttelsesflaten bør derfor gi en opplevelse av stabilitet og ikke være glatt.

   Tenk nøye gjennom hvilken type stoler som er gunstige for den pasienten/gruppen du skal møte. Stolen bør gi nødvendig støtte, men samtidig ikke være for dyp slik at en synker sammen.

   Sørg for ikke å bli forstyrret.

Mental forberedelse

   Gi rom for «å lande».

   Gi deg selv en pause mellom den aktiviteten du har vært i og den aktiviteten du skal til. Vær gjerne litt alene. På den måten «rydder du hodet» for det arbeidet du har avsluttet og kan bedre rette oppmerksomheten mot det du skal gjøre her og nå.

   Det kan være nyttig å praktisere øvelsen i stående og stittende stilling. Det hjelper deg å innstille deg på pasienten/gruppen og på oppgaven du skal utføre.

Forberedelse i møte med pasienten/gruppen

Gjennom arbeidet med pasienten beholder du oppmerksomheten i deg selv så godt det lar seg gjøre i samhandling  med pasienten. Du er nærværende her og nå, med «et øye inn i» og «et øye ut av»  deg selv.

Samarbeidet med pasienten

   Mental forberedelse:

   Gi pasienten rom for «å lande».

   Forslag til instruksjon:

   Sett deg til rette på stolen som best du kan.

   Gi deg litt tid til å finne deg til rette her.

   Forsøk å legge fra deg tanker på det som har vært. Du trenger ikke tenke på det som skal komme. Det er deg her og nå.

   Du skal få litt tid på deg. (Pause. Vent  litt slik at pasienten får en reell mulighet til å lande).

Sittende stilling

   Forslag til instruksjon:

   Før vi begynner å snakke sammen, skal vi fokusere litt på å sitte.

   Sett deg til rette på stolen slik at setet får god støtte mot underlaget. Løs opp klær som strammer hvis det er mulig.

   Plasser fotsålene i gulvet. Ta gjerne av deg skoene. La bena hvile mot gulvet.

   Legg merke til om du sitter med så lik tyngde som mulig på begge setehalvdeler, og om sitteknutene er i kontakt med stolsetet (dvs. at du ikke sitter sammensunket tilbake på stolen eller er frampå – «på spranget»).

   La setet hvile best mulig mot stolsetet. Prøv å være mest mulig avspent i baken.

   La lårene dine finne en mest mulig ledig stilling. Føttene hviler mot gulvet. Hendene hviler uanstrengt i fanget.

   Gjør små, uanstrengte strekninger av overkroppen og tenk at issen nærmer seg taket. Kontroller at du beholder samme, gode kontakt mot stolsetet hele tiden.

   Beveg overkroppen med små, lette pendelbevegelser fram og tilbake. Stopp der du opplever balanse og naturlig samspill mellom framside og bakside av kroppen.

   Beveg overkroppen med små, lette pendelbevegelser fra side til side. Stopp når du opplever balanse og naturlig samspill mellom høyre og venstre side av kroppen. Forsøk å finne den sittestillingen du opplever så uanstrengt som mulig. På denne måten finner du fram til den sittestillingen der du opplever at du hviler så stødig som mulig mot underlaget, at du er i best mulig balanse og at du er mest mulig avspent.

   Legg merke til deg selv som en helhet – hele deg fra fotsåle til isse.

   La pusten være som den er, så uanstrengt som mulig.

   Sitt litt i stillingen og bevar en liten stund oppmerksomheten mot deg selv her og nå.

   Du skal få litt tid på deg. (Vent, gi tid til pasienten).

Pauser

   Legg inn pauser til «overganger». I samtale med pasienten kan det være nyttig å stoppe opp underveis. Stopp gjerne opp der det er naturlige skifter i tema,  eventuelt om du ser at pasienten/gruppen blir slitne eller av andre grunner synes å være mindre oppmerksomme.

   Det kan være at temaet som berøres er angstskapende slik at pasienten blir mindre fokusert.

    Gjør overganger tydelige, «du skal få litt tid på deg». Eventuelt kan du legge inn en pause slik at pasienten kan overvinne angst, ubehag eller tretthet. Inviter pasienten til å legge merke til hvordan han/hun har det:

   Forslag til instruksjon:

      Hvordan har dette vært for deg nå?

      Ta deg litt tid til å avslutte dette tema før vi går videre.

      Du skal få litt tid på deg.

   Gjenta kort: Legg merke til om:

      føttene hviler mot gulvet

      setet hviler mot stolen

      hendene hviler i fanget

      issen er i retning mot taket

      om overkroppen har en uanstrengt stilling.

      Legg merke til deg selv som helhet – hele deg fra fotsåle til isse.

      La pusten være som den er, så uanstrengt som mulig.

      Du skal få litt tid på deg.

Stående stilling:

Dersom det er mulig og ønskelig, arbeid litt i stående stilling (husk stødige sko, eventuelt kan du være barbeint eller bruke sokker).

   Forslag til instruksjon:

   Reis deg fra stolen. Stå gjerne bak stolen dersom du opplever det tryggere.

   Tråkk litt på stedet samtidig som du merker deg føttene dine. Beveg føttene til du merker at de er så tydelige som mulig.

   Tråkk videre slik at føttene har en avstand som kjennes naturlig, og slik at du opplever at du står med så lik tyngde som mulig på begge ben.

   Beveg knærne dine litt, stram, og slipp. Stopp der du opplever «åpenhet» i knærne, dvs. at du ikke strammer dem.

   Beveg skuldrene dine lett opp og ned samtidig som armene henger så ledig som mulig langs sidene.

   Merk hvordan hodet balanserer på toppen og issen har retning mot taket.

   Dersom du klarer det kan du løfte helene lett opp fra gulvet og slippe dem ned igjen.         Gjenta noen ganger.

   Legg merke til deg selv som en helhet – hele deg fra fotsåle til isse.

   La pusten være som den er, så uanstrengt som mulig.

   Stå litt i stillingen og bevar oppmerksomheten mot deg selv her og nå en liten stund.

   Du skal få litt tid på deg.

Avslutning

Avslutning av øvelser, samtale eller annet.

   Forslag til instruksjon:

   Nå er det tid for å avslutte. Legg merke til hvordan du sitter. Hvordan er det med:

      føttene

      setet

      hendene

      overkroppen

      hodet.

      Legg merke til deg selv som en helhet – hele deg fra fotsåle til isse.

      La pusten være som den er, så uanstrengt som mulig.

      Gi deg litt tid til å avslutte det du nå har gjort før du forbereder deg på det som skal komme etterpå.

      Du skal få litt tid på deg.

   Avslutt gjerne med at pasienten/gruppedeltagerne kan si noen ord om hvordan han/hun/de har opplevd møtet.

BK som behandling starter en endringsprosess og bør være over noe tid og vil være nyttig i alle faser av prosessen Kroppskunnskaping.